Jeg har så dårlig samvittighet at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Raskt oppsummert har de to siste ukene vært helt krisebanan, jeg vet ikke hvor de ble av en gang. Skal ta en titt i kalenderen .. BRB.

Først ble det jo plutselig sommer. Så jeg tok masse bilder av frukt for å vise dere hvor happy jeg var med det, men så vet jeg ikke om jeg var så happy likevel så da ble bildene liggende på telefonen. Sommervinden forsvant like fort som den kom, så da dro jeg på meg langbuksene, tok på meg idéhatten og reiste til Rena. Vil dere se bilder derfra? Selvfølgelig vil dere det!

Vi var litt usikre på veien til Rena leir, så da fulgte vi bare etter militært kjøretøy. Spot on!

Trygt plassert på leir fikk vi lov å komme på besøk til Ormen Lange, hvor selveste Telemark Bataljon holder til. Interessert i Forsvarets profesjonelle kampavdeling med noen av de tøffeste (og kuleste) folka? Da kan du lese mer om det HER.

Gutta i sambandstroppen bare “ja, nå skal dere kaste litt granater”. Vi bare “OK”. Og jeg som hadde sagt i bilen på vei opp “er med på alt jeg altså, men jeg er latterlig skeptisk til å kaste håndgranater. Kommer til å blowe opp hele shiten!” Men joda, jeg kastet og det smalt, ingen ble skadet, det var til og med jeg en som kommenterte at det virket helt naturlig for meg å kaste skarpe granater. Sannheten var at jeg var på randen til nervøst sammenbrudd. Følte meg ganske kul etterpå, da. Kristina øver forresten med blå liksom-granater på bildet.

Så var det tid for å rulle med sekshjulinger i skogen. De kommer seg frem overalt, og jeg latet litt som vi var i krigen. Troppsjef Stian var selvfølgelig ice cold, selv da vi nesten veltet.

Selv om vi selvfølgelig er ganske proffe når vi er på jobb, måtte jeg jo ta et lite tullebilde med peace-tegn da vi løp etter profesjonelle soldater i skogen. Oh, the irony.

En vanlig dag på jobben, med andre ord. Kristina filmer laget i action, mens jeg intervjuer lagføreren. På kveldstid ble det røverhistorier, kaffe og jordbær før vi reiste tilbake til byen.

Dagene på Rena ble kjempebra, folk er så imøtekommende og ville gjerne vise avdelingen fra sin beste side. Da jeg kom hjem jeg gikk jeg inn i tankeboksen, for jeg er innmari usikker på hvordan jeg skal prioritere tiden fremover. Kom plutselig på at jeg har altfor mange permdager til gode, så nå har jeg tatt to uker FERIE. Det har jeg ikke hatt siden før krigen .. hø hø. Så nå ryker uniformen og jeg tar på meg bikinien, mens jeg skal gafle i meg jordbær og vannmelon. Måtte en liten tur innom jobb for å intervjue litt i dag, men fra og med i morgen er jeg sivilist for et par uker. Skal prøve å blogge litt fra ferien, men hvis det blir vanskelig – så har jeg fått meg Instagram, som er kjempegøy! Du kan følge meg på @marilerdal, og selvfølgelig skriver jeg daglige (og ofte litt meningsløse) tweets på twitter under @soldathjerte. Det varmer så veldig det store soldathjertet at dere savner meg, sender meg mail og meldinger for å spørre om jeg lever og at dere savner at jeg skriver. Jeg skylder dere å bli litt flinkere, selv om livet mitt er en smule kaotisk om dagen. Fordi dere gir livet mitt mening!