Jeg er spent på hvor mange av dere som er på FOS (Forsvarets opptak- og seleksjon) som foregår akkurat nå! Som dere kanskje skjønner er jeg her, men ikke som deltaker. Jeg feiga ut for en stund siden, hvis jeg skal si det så banalt. Det har seg sånn at gjennom det siste halve året, har det dukket opp noen muligheter jeg ikke har kunnet si nei til, og som ikke kan kombineres med et år i Nord-Norge. Så da var det beinhard prioritering for unge menig Lerdal, og når sant skal sies har avgjørelsen vært skikkelig drittkjip. Spesielt når jeg likevel ble sendt til FOS for å jobbe, og se hva som skjer her .. da kjenner jeg det helt inn i hjerterota, som banker for Forsvaret. Men jeg tok et valg som jeg står for, og hvem vet – kanskje jeg bare må ta av meg uniformen litt for å kjenne på livet utenfor, savne det massemasse og dukke opp igjen litt senere. Eller kanskje det blir en annen uniform. Eller kanskje .. nei, jeg vet ikke. Riktig var det i alle fall å utsette det akkurat nå, fordi jeg etter å ha jobbet så beinhardt og tenkt så mye på det, nesten tenkte (og trente) det i hjæl. Jeg gikk rett og slett på en skikkelig smell for en måneds tid siden.

Her er det i alle fall utrolig god stemning, og masse folk som er toppmotiverte for å komme inn på en av lederutdanningene Forsvaret tilbyr. Jeg har snakket med flere som nettopp har vært ute og badet i gjørma, løst oppgaver og som opplever et kjempesamhold innad i lagene sine selv om de bare har kjent hverandre et par dager. Uniformene er ofte brune av gjørme, og det er ikke alltid like lett å se om det er jenter eller gutter som heier hverandre frem – på grunn av all skitten i ansiktet. Akkurat sånn det burde være!

Sist uke møtte rundt 1700 håpefulle på Kjevik, gjennomførte fysiske tester og intervjuer før det bar opp i felt helt på slutten av uka. 1200 fikk være med til skogen for å kjempe videre om plass ved en av befalskolene. Jeg tror de fleste opplever det som ganske tøft til tider, men de jobber som gærne for å komme videre. De bor i skogen, har begrenset med mat og søvn – og møter på fysiske og psykiske utfordringer hele tiden. Det er tredje gangen jeg er med på opptak fra sidelinja, og akkurat nå veldig rart å tenke på at jeg for bare en liten stund siden var sikker på at jeg skulle være med selv. Samtidig er det litt godt å kunne gå tilbake til kaserna, ta seg en liten løpetur før man sniker seg opp i senga for å sove. Kommer til å fortsette å blogge om FOS denne uka og neste, og etter det så har jeg litt tid til i Oslo før jeg dimmiterer (det vil si at jeg skal ta av meg den grønne uniformen, for denne gang) – så får vi se hva som skjer videre. Plan B er i alle fall iverksatt.

Og for dere som er på FOS nå og ikke kan lese dette, jeg heier aller mest på dere! GO GO GO! Og for dere som fortsatt er for unge, eller fortsatt må tenke litt så kan dere lese om hele opptaket HER!