Selv om det endte med at jeg ikke deltok på Fos i denne omgang, så har jeg møtt et par andre jenter som er supermotiverte for opptaket – og for livet i Forsvaret. Jeg er jo alltid nysgjerrig på hvorfor andre jenter velger å prøve seg i Forsvaret, og vi blir jo heldigvis bare fler og fler. I år var det faktisk 280 som møtte til opptak, og vi krysser fingrene for at så mange som mulig kommer gjennom nåløyet. Anyways .. tok meg en liten prat med Cathrine Moen, som er 22 år og fra Kolbotn – og Katarina L. Aulie 18 år fra Oslo om hvorfor de er her.

— Jeg har lyst på utfordringer jeg, sier Katarina. Og forklarer videre at hun har så mye “mark i ræva” at hverdagen må være en kombinasjon av psykiske og fysiske utfordringer.

De andre venninne skal ha friår, eller på folkehøgskole. Opplevelser Katarina synes høres gøy ut, men hun har vært bestemt på Forsvaret så lenge at det var lite som kunne stoppe henne. Drømmen videre er enten å bli politi, eller studere idrett.

—  Jeg har alltid likt å lære nye ting, og spesielt å lære de bort videre. Har tidligere vært håndballtrener, og trives godt i den rollen.

Cathrine nikker enig i hvorfor hun søkte seg til utdanning i Forsvaret. Noen kjenner henne kanskje igjen fra Robinson-ekspedisjonen 2011, en reise som ga Cathrine noen ganske tøffe erfaringer. De tar hun med seg videre, og håper hun kan bygge seg opp i løpet av tiden i Forsvaret.

— Jeg har alltid likt å teste mine egne grenser, det var derfor jeg meldte meg på Robinson. Men den turen ble faktisk mye tøffere enn jeg hadde trodd. Selv om jeg ser på meg selv om en person som er sterk både psykisk og fysisk. Dessuten liker jeg struktur, og tror jeg kommer til å trives i “Forsvars-rammen”.

Begge jentene synes det virker som det er stor variasjon mellom praksis og teori under utdanning i Forsvaret, noe som er et kjempepluss.

—  Jeg er rastløs sjel, og kan bli litt lei av ting, forklarer Cathrine. Derfor tror hun en hverdag som ikke er helt a4 er perfekt for henne.

Det å være jente i Forsvaret ser de ikke på som noe problem. Ingen av dem har tenkt så mye på det, og begge trives godt med gutter. Eneste må være hvis man blir stemplet med et rykte, eller hele tiden blir sett på som det svakeste ledd.

— Greit nok at vi ikke har de samme fysiske forutsetningene, men psykisk tror jeg jammen vi knuser gutta på mange områder, smiler Cathrine med et glimt i øyet.

Dessuten tror de det bare blir deiig å være i uniform, så slipper man å tenke på hva man skal ha på seg hele tiden. Da blir det kanskje desto morsommere å pynte seg når man har muligheten.

— Jeg trives allerede i uniformen. Man føler seg jo ganske tøff, sier Katarina – som kan tenke seg en karriere videre i uniform.

Cathrine og Katarina møtte hverandre på Forsvarets kvinnecamp - som ble arrangert i april. Der var de i samme lag, og har holdt kontakten med hverandre siden.

— Hadde det ikke vært for kvinnecampen hadde jeg ikke ant hva hverken militæret eller Fos handlet om, og det er jeg sykt glad for at jeg gjorde før jeg stile opp her. Hvis ikke kunne jeg jo fått litt sjokk, sier Cathrine.

Nå er det bare noen dager igjen til jentene får vite om de får plass ved befalskolen eller ikke. Begge to har søkt FTBS, Forsvarets tekniske befalskole. Cathrine har søkt seg inn på forvaltning, og Katarina på militærpoliti-linja.

— Vi får se hva som skjer, det viktigste er jo uansett å utførske de mulighetene man får – og utnytte tiden man har. Livet for kort til å gjøre noe annet, rett og slett! smiler Cathrine.