Nå har det gått litt over en måned siden jeg avsluttet tjenesten min i Forsvaret, så jeg tenkte jeg skulle skrive et par ord om hvor det har ført meg videre. For det første har jeg virkelig fått troen på meg selv, kapret drømmejobben i et selskap hvor jeg får leke instruktør og utfordre meg selv (spesielt høydeskrekken min) – og jeg har begynt å studere igjen. Lite overasskende kanskje, men studiene ligger tett opp til det jeg virkelig begynte å interesse meg for under tiden i Forsvaret – samfunnssikkerhet. Nå er jeg student i krisehåndtering på Høgskolen i Hedmark, tilbringer hodet i bøker for å lære og for å bli flink. Det er uavnt å jobbe akademisk og teoretisk igjen, men utrolig lærerikt og spennende. Veien tilbake til Forsvaret er med andre ord ikke så veldig lang, men blåskjorta frister også. Hvor jeg ender opp aner jeg jo ikke, men en ting er i alle fall sikkert: det lille året jeg brukte av livet mitt for å herje rundt i kongens klær har gjort at jeg har endt opp et helt annet sted enn jeg trodde for fire år siden. Det føles så utrolig riktig! Mange jeg møter har kanskje en anelse om hva de vil, men jeg tror et år i Forsvaret åpner mange nye dører. I tillegg begynner man å interessere seg for temaer som tidligere virket store, skumle og uhåndterlige.

Det er mange som nettopp har startet førstegangstjeneste eller befalskole nå, og jeg vet at de jeg jobbet med før kunne tenke seg å se hvis noen av dere blogger. Hva de ønsker å bruke de grønne og fine bloggene til vet jeg ikke, men det er verdt å ta kontakt med de og fortelle at man finnes! Så hvis du blogger, kan du ta kontakt med Forsvarets mediesenter og si hei.

Enn så lenge tror jeg at jeg skal leve litt uten blogging, men jeg vet ikke hvor lenge det varer. Det ligger jo mitt hjerte nærme. Kanskje dukker det opp en ny blogg, om både trening, sko, opplevelser, samfunnssikkerhet og kommunikasjon? Enn så lenge kan du følge meg på Twitter som @soldathjerte eller på Instagram som @marilerdal.

Yours forever,

Soldathjerte / Mari

Har sittet og hørt på lydopptak av meg selv som intervjuer i hele dag. Det var ganske slitsomt, jeg er rett og slett ganske slitsom når jeg intervjuer må jeg innrømme. BLA BLA BLA.

Sola skinner endelig, så nå skal jeg løpe ut i det fri og .. sove. Hadde tidligvakt i dag, og nå som det endelig er lyst om morgenene er det nesten bare koselig å starte dagen med kaffe og aviser, men jeg blir latterlig trøtt når klokken bikker midtdag. Forresten må jeg pakke alt ustyret mitt, jeg reiser jo på øvelse i morgen! Hurra! Ellers har jeg klippet meg. En av sjefene synes det så ut som jeg var 14, en annen sa 35. Great success.

Tidlig en morgen forrige uke var den fantastiske ferien over, og vi fløy tilbake til Oslo med mange fine minner. Jeg kom tilbake til byen med soleksem, ølmage og masse fregner – og veldig lave skuldere. Etter en travel vår var det helt på sin plass med ferie, og nå er jeg klar for siste innspurt her før veien går videre. Spennende, hæ?! De aller fleste skal ha sommerferie nå, men det har ikke jeg tid til. Om en knapp uke kjører FOS i gang, og vi krysser fingrene for sol og god stemning der nede, gjør vi ikke?

Det ser kanskje litt slapt ut med beina på bordet, men det var egentlig bare for å vise dere de nye skoene mine. Nyeste modell for bein som ser ut som andeføtter når de løper, og gjør faktisk at løpningen går mye bedre (eller var det kanskje intervalltreningen som gjorde det?) Jeg er uansett i overkant glad for nytt treningsutstyr, da får jeg liksom litt ekstra motivasjon. Etter jobb i dag blir det en intervalløkt, så tenkte jeg å trene enten cross-fit eller kettlebells i morgen. Fokuserer på utholdenhet og kjernemusklatur om dagen. Husk å hvile noen dager før FOS da, for dere som skal dit!

På onsdag stikker jeg på en siste øvelse med gjengen fra kompaniet mitt, og det gleder jeg meg masse til. Vi skal nemlig bare skyte! WOHO! Jeg ble jo en reser på håndgranat under oppholdet på Rena, så nå skal jeg brife masse. Neida. Joda. Ok, nå må jeg spise lunsj. HEJDÅ!

Å reise bort fra hverdagen var nok akkurat det jeg trengte nå. Digg å bare pakke bagen med det fineste sommertøyet, solkrem med høy faktor og la bekymringer, tanker og alt annet tøys ligge hjemme. Vi er bare oss to, og vi er enige om hva vi har lyst å gjøre hele tiden. Det går mye i mat kan jeg avsløre. Dagene tilbringer vi på stranden, jeg prøver desperat å få worked up some tan, og vi måtte dessverre (?) innse at vi var for gamle for bargaten. Helt ok. Livet har faktisk bare blitt bedre jo eldre jeg har blitt, jeg tror det handler mye om at man blir sikrere på seg selv, og alle de forskjellige puslespillbrikkene som gjør akkurat deg unik.

Det er ikke noe hemmelighet at jeg ikke lenger er 19 år, men beveger meg sakte og sikkert mot midten av tjue-årene. Det gjør også at jeg tenker annerledes nå, med tanke på hva jeg vil gjøre med livet mitt. Jeg har aldri hatt dårlig tid, og det har vært fantastisk. Jeg har opplevd latterlig mye spennende, vanskelig, fint, morsomt og lærerikt siden jeg sluttet på videregående. Og nå føler jeg kanskje at det begynner å bli på tide å velge en retning å gå, selv om den ene retningen kanskje vil lede til hundre nye. Jeg er en tenker, og noen ganger knaker det så voldsomt at jeg bare har lyst å gi opp. For andre skjer alt naturlig, det er kanskje ingen stor grunn til at man velger det man gjør. Det høres bare deilig ut i mine ører.

Nå skal jeg ta meg enda en liten melonbit. Hadde man virkelig blitt hva min spiste ville jeg vært en kjempevannmelon by now. Så skal jeg lese/sove/fise/bade/fnise/skravle videre. Jeg er forresten en kløpper på Instagram om dagen, så hvis det blir stille på bloggen så finner du meg der på @marilerdal.

Love you, jenter og gutter som er de tøffeste og kuleste. Ta valgene som er riktig for deg – ikke hør på alle andre. Vær fri, vær lykkelig og du kommer til å finne deg selv etterhvert. Stol på deg selv! Hilsen en-hun-som-burde-skrive-en-selvhjelps-bok-i-finne-seg-sjæl.

Sitter på flyplassen, er så fjern etter snart å ha døgnet at jeg lager historier om alle menneskene som går forbi for å holde meg våken. I tillegg er jeg rusa på alle parfymene jeg luktet på for å finne en ny favoritt, men det endte selvfølgelig bare med at jeg tok den jeg har hatt før. Vi har vært her i over fem timer, på grunn av streik, lite bussruter og ukjent reisemåte (les: chartertur) endte vi med opp med å reise tidlig. Det gjør faktisk ingen verdens ting. Å vente er jo en del av reisen, og vi har det ganske morsomt .. spesielt nå som vi er så overtrøtte. Om en time går flyet, og det skal bli deilig å sovne før vi våkner opp i varme Hellas.

Jeg og Ida har reist mye sammen før, folk ser rart på oss når jeg står og pusser tennene på do – men sånn var det jo da vi reiste halve jorden rundt i fjor. Bare det å føle seg litt backpacker med henging på flyplassen er så utrolig fint! Jeg trodde ikke jeg kom til å savne akkurat den følelsen, men når jeg sitter er i fargerike slaskebukser og alt håret samlet i en topp bryr jeg meg fint lite om freshe kjendiser som traver forbi i høye hæler. Jeg føler meg fri. Det er en etterlengtet følelse ..

Prøver å legge igjen jobb hjemme, men kommer sikkert til å ha lyst å fortelle om uka vi skal ha i Hellas. Vi aner virkelig ikke hva vi går til, i og med at vi bestilte billettene for femten timer siden. På bildene så hotellet herlig ut, så da gjenstår det og se om det virkelig er 400 meter til stranden. Nå svimer jeg snart av her .. ready for take-off for å si det sånn.